torsdag 31. januar 2013

Kyrie eleison

Da jeg var i konfirmasjonsalder, sang jeg i et tensingkor. Hvis du ikke vet hva det er, så er det et kirkekor for ungdom, hvor det går mye i "gladkristenpop". Som for eksempel denne. Den var på topplistene i USA på 80-tallet, uten at jeg tror at så mange forstod at  hele sangen i bunn og grunn er en bønn. Jeg liker tanken på at en popsang kan være en bønn til Gud. Jeg liker også å tenke tilbake på min tid som glad, kristen tenåring. Hør på den med et åpent sinn mens du rocker løs! (Kyrie eleison er forøvrig gammelgresk for "Herre, ha nåde med oss", og nåde er også noe jeg liker tanken på).

Kilde: youtube.com

Om grøfter og det å hoppe

Jeg vil ikke komme med en lang, lidelsesfull beskrivelse av sykdommen min, hverdagens problemer, eller NAVs holdninger til kronisk syke akkurat nå. Det blir som å hoppe ned i grøfta jeg fra tid til annen allerede er på god vei til å grave. Akkurat nå står jeg på toppen og titter ned i hullet og lurer på hvordan jeg klarer å finne energi til å grave så dypt, men ikke til å lese en bok. Jeg har ikke lyst til å svare på det spørsmålet i dag. Jeg har bare lyst til å la hunden min slikke meg i ansiktet, og lukte på blomstene i vinduet. Det er så lett å falle ned, og så uendelig tungt å komme seg opp. Så når jeg står her på kanten, velger jeg å ikke hoppe ned. Det er nok ingen som anser meg for å være et dårligere menneske av den grunn.