torsdag 31. januar 2013

Om grøfter og det å hoppe

Jeg vil ikke komme med en lang, lidelsesfull beskrivelse av sykdommen min, hverdagens problemer, eller NAVs holdninger til kronisk syke akkurat nå. Det blir som å hoppe ned i grøfta jeg fra tid til annen allerede er på god vei til å grave. Akkurat nå står jeg på toppen og titter ned i hullet og lurer på hvordan jeg klarer å finne energi til å grave så dypt, men ikke til å lese en bok. Jeg har ikke lyst til å svare på det spørsmålet i dag. Jeg har bare lyst til å la hunden min slikke meg i ansiktet, og lukte på blomstene i vinduet. Det er så lett å falle ned, og så uendelig tungt å komme seg opp. Så når jeg står her på kanten, velger jeg å ikke hoppe ned. Det er nok ingen som anser meg for å være et dårligere menneske av den grunn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar